36. Sesongåpning: Historien om hvordan artene får navn med Eivind Torgersen

Naturfagpodden

Hvor mange arter finnes i et område?

33:58

In this episode, we delve into the concept of being "qualified" in the workplace, examining who gets labeled as such, who doesn't, and the underlying reasons. We explore "competency checking"—the practice of scrutinizing individuals' abilities—and how it disproportionately affects underrepresented groups, often going unnoticed or unchallenged. Our discussion aims to redefine qualifications in a fair, equitable, and actionable manner. Our guest, Shari Dunn , is an accomplished journalist, former attorney, news anchor, CEO, university professor, and sought-after speaker. She has been recognized as Executive of the Year and a Woman of Influence, with her work appearing in Fortune Magazine, The Wall Street Journal, Ad Age, and more. Her new book, Qualified: How Competency Checking and Race Collide at Work , unpacks what it truly means to be deserving and capable—and why systemic barriers, not personal deficits, are often the real problem. Her insights challenge the narratives that hold so many of us back and offer practical solutions for building a more equitable future. Together, we can build workplaces and communities that don’t just reflect the world we live in, but the one we want to create. A world where being qualified is about recognizing the talent and potential that’s been overlooked for far too long. It’s not just about getting a seat at the table—it’s about building an entirely new table, one designed with space for all of us. Connect with Our Guest Shari Dunn Website& Book - Qualified: https://thesharidunn.com LI: https://www.linkedin.com/today/author/sharidunn TikTok: https://www.tiktok.com/@thesharidunn Related Podcast Episodes: How To Build Emotionally Mature Leaders with Dr. Christie Smith | 272 Holding It Together: Women As America's Safety Net with Jessica Calarco | 215 How To Defy Expectations with Dr. Sunita Sah | 271 Share the Love: If you found this episode insightful, please share it with a friend, tag us on social media, and leave a review on your favorite podcast platform! 🔗 Subscribe & Review: Apple Podcasts | Spotify | Amazon Music…

acum un an 36:32

MP3•Pagina episodului

I denne episoden får vi besøk av forfatter og journalist Eivind Torgersen. Han jobber nå som journalist i Titan (titan.uio.no), og er forfatter avto bøker om naturvitenskap.

Eivind har ikke en naturfaglig bakgrunn, men har interessert seg for og blitt nysgjerrig på ulike naturvitenskaplige tema over tid. Han har historie og filosofi som fag, men kom inn på naturvitenskapen gjennom sin tidligere jobb som journalist iforskning.no. Her følte han at han mestret å skrive om naturvitenskap og interessen økte. Første bok dreide seg om det periodiske system. Her forklares alt i hele verden innenfor et skjema. Systematikken er veldig satt i dette systemet og han skriver om menneskene bak oppdagelsene av grunnstoffene og den historiske utviklingen av det periodiske system.

Det neste prosjektet ble en bok om arter. Her er ikke systematikken så satt som hos grunnstoffene, og boka viser hvordan artsnavn blir til og den historiske utviklingen til denne systematikken. Arter må omplasseres i systemet når ny kunnskap og genteknologi viser nye sammenhenger. I boka får man innsikt i de ulike prosessene rundt det å gi artsnavn og mange historiske endringer. Det diskuteres også problemene ved å eventuelt endre artsnavnene. Det er ikke alltid lett. For biologer er stabilitet i artssystemet viktig, så det skal litt til å endre artsnavn.

Eivind har også fått seg en hobby, som er å bruke lupe for å oppdage detaljer i naturen. Vi kan gjerne se han ligge nede i mosen med en dyr fin lupe, oppslukt i detaljene i lav eller moser. Han mener at alle må gi barna en lupe i hånda, for da får også barna innblikk i naturens detaljrikdom.

Ressurser:

Bøker av Eivind Torgersen:

Rattus norvegicus – Historien om hvordan artene får navn. Spartacus forlag
Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin – Historien om det periodiske system. Spartacus forlag.

Artsdatabanken

Naturfag.no:

Arter på nett

Artskunnskap som introduksjon til naturfag igrunnskolelærerutdanningene

Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne en epost til: post@naturfagsenteret.no

47 episoade

#Utdanning #Naturfagsenteret UiO

Naturfagpodden

36. Sesongåpning: Historien om hvordan artene får navn med Eivind Torgersen

Naturfagpodden

published acum un an

Distribuie

MP3•Pagina episodului

I denne episoden får vi besøk av forfatter og journalist Eivind Torgersen. Han jobber nå som journalist i Titan (titan.uio.no), og er forfatter avto bøker om naturvitenskap.

Ressurser:

Bøker av Eivind Torgersen:

Rattus norvegicus – Historien om hvordan artene får navn. Spartacus forlag
Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin – Historien om det periodiske system. Spartacus forlag.

Artsdatabanken

Naturfag.no:

Arter på nett

Hvor mange arter finnes i et område?

Artskunnskap som introduksjon til naturfag igrunnskolelærerutdanningene

Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne en epost til: post@naturfagsenteret.no

47 episoade

#Utdanning #Naturfagsenteret UiO

Toate episoadele

1
38. KI i skolen med Vidar Skogvoll 37:48

acum 7 zile37:48

37:48

I denne episoden skal vi snakke om KI i skolen. Vi har fått med oss Vidar Skogvoll som jobber med tematikken på UiO. Kristine og Asbjørn snakker først litt om egen bruk av KI. Her er det mest for moro, og ganske lite i jobb foreløpig. Kanskje bruken øker på etter denne episoden? Vidar jobber på KURT, som står for kompetansesenter for undervisning ved MN-fakultetet ved UiO. Han jobber mye med bruken av gruppelærere i undervisning og KI i skolen. Kan KI forenkle lærerhverdagen? På mange måter kan KI gjøre det. KI kan brukes til startere i undervisningen. Her kan man med vilje få KI til å lage en tekst med faktafeil som elevene må avdekke. Dette er enkelt å lage og er moro for elevene som må være detektiver. KI kan brukes til å lage quizer med gode spørsmål. KI kan da styres mot de begrepene som elevene skulle kunne. For å kunne bruke KI på en god måte, bør instruksen være presis. Begrepet som brukes internasjonalt er en prompt. Vidar henviser til ledetekst som begrep. Språkrådet har kommet med et norsk begrep, instruks, for det å skrive en ledetekst. Vidar tenker fremspørring som begrep også kan være aktuelt. KROM er en huskeregel for å skrive en god instruks. Kontekst (beskrive bakrgunn og konteksten til instruksen), Rolle (Hvilken rolle skal KI innta), Omfang (avgrense til hva KI skal fokusere på) og Mål (Hva er målet med alt sammen). Vidar trekker frem personvern, etikk og miljø som tre viktige ting som lærere kan tenke på med bruken av KI. Dette er også noe som kan diskuteres sammen med elevene selv slik at de er kritiske til egen og andres bruk av KI. Vidar sine beste tips til lærere er å leke med KI og prøve og teste ut forskjellige ting. Tenk gjennom hva man delegerer til KI og hva man ikke delegerer til KI. Bruk tid og energi på å jobbe med KI. Det må til en del erfaring for å få til god bruk. Aktuelle ressurser: Vidar sin blogg: Lære med Ki. Vidar sin podkast KIosk . Podkast for spesielt interesserte: Under kappa Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no…

1
37. Oppsummering av Forskerfrøkonferansen 2025 med Unni Vik og Guri Langholm 29:05

acum 22 zile29:05

29:05

I denne episoden oppsummerer vi Forskerfrøkonferansen 2025 og reflekterer litt om innholdet i foredragene. Konferansen avholdes i Oslo hvert år i februar. Det er et samarbeid mellom Naturfagsenteret og Utdanningsforbundet. På konferansen ønsker vi å gi ansatte i barnehager inspirasjon og faglig påfyll gjennom interessante foredrag fra naturvitere, naturfagutdannere, barnehager og sentrale aktører innen naturfag i barnehagen. Vi deler også ut Forskerfrøprisen, som går til to barnehager som har hatt et fint naturfagprosjekt i barnehagen. I år hadde vi historier, historiefortelling, samtaler og språk som et gjennomgående tema, og vi hadde disse foredragsholderne: Jørn Hurum, professor, Naturhistorisk museum. Hvor kommer jeg fra? – Fossilene forteller! Anne Sverdrup Thygessen, professor, NMBU. Skogen for småtroll Maria Andersen, naturveileder, Naturvernforbundet. På tur i eventyrskogen Eldri Jordet, Læringsverkstedet Isfjorden Naturbarnehage. Bokashi-prosjektet (Forskerfrøprisvinner 2023). Katarzyna Breńska, Ny-Krohnborg Barnehage. Fra larve til sommerfugl (Forskerfrøprisvinner 2023). Kari Grutle Nappen, høgskolelektor, Høgskulen på Vestlandet Estetiske naturmøter. Å skape rom for forteljing som eit bidrag til sterkare naturtilknytning Anne H. Nakken, universitetslektor, Matematikksenteret Naturen som inspirasjon til utvidede matematiske samtaler Benedicte M. Løvli, museumspedagog for barnehager, Klimahuset. Oppdag naturen gjennom pinnens øyne? Kristin Storrusten, journalist. Jeg elsker pinner - og minst 89 grunner til at du også burde gjøre det. Petter Bøckman, universitetslektor, Naturhistorisk museum. Dyr fra litteraturen. Er egentlig ugla klok? Ressurser: Forskerfrøkonferansen Forskerfrøprisen Utdanningsforbundet NHM - Klimahuset Matematikksenteret Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no…

1
36. Sesongåpning: Historien om hvordan artene får navn med Eivind Torgersen 36:32

acum un an36:32

36:32

I denne episoden får vi besøk av forfatter og journalist Eivind Torgersen. Han jobber nå som journalist i Titan (titan.uio.no), og er forfatter avto bøker om naturvitenskap. Eivind har ikke en naturfaglig bakgrunn, men har interessert seg for og blitt nysgjerrig på ulike naturvitenskaplige tema over tid. Han har historie og filosofi som fag, men kom inn på naturvitenskapen gjennom sin tidligere jobb som journalist iforskning.no. Her følte han at han mestret å skrive om naturvitenskap og interessen økte. Første bok dreide seg om det periodiske system. Her forklares alt i hele verden innenfor et skjema. Systematikken er veldig satt i dette systemet og han skriver om menneskene bak oppdagelsene av grunnstoffene og den historiske utviklingen av det periodiske system. Det neste prosjektet ble en bok om arter. Her er ikke systematikken så satt som hos grunnstoffene, og boka viser hvordan artsnavn blir til og den historiske utviklingen til denne systematikken. Arter må omplasseres i systemet når ny kunnskap og genteknologi viser nye sammenhenger. I boka får man innsikt i de ulike prosessene rundt det å gi artsnavn og mange historiske endringer. Det diskuteres også problemene ved å eventuelt endre artsnavnene. Det er ikke alltid lett. For biologer er stabilitet i artssystemet viktig, så det skal litt til å endre artsnavn. Eivind har også fått seg en hobby, som er å bruke lupe for å oppdage detaljer i naturen. Vi kan gjerne se han ligge nede i mosen med en dyr fin lupe, oppslukt i detaljene i lav eller moser. Han mener at alle må gi barna en lupe i hånda, for da får også barna innblikk i naturens detaljrikdom. Ressurser: Bøker av Eivind Torgersen: Rattus norvegicus – Historien om hvordan artene får navn. Spartacus forlag Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin – Historien om det periodiske system. Spartacus forlag. Artsdatabanken Naturfag.no: Arter på nett Hvor mange arter finnes i et område? Artskunnskap som introduksjon til naturfag igrunnskolelærerutdanningene Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne en epost til: post@naturfagsenteret.no…

1
35. Sesongavslutning - En mer praktisk skole med Merethe Frøyland 20:56

acum un an20:56

20:56

Siste episode før jul – Sesongavslutning med en mer praktisk skole som tema. Denne episoden er tatt opp på sjefens kontor med sjefen sjøl Merethe Frøyland tilstede. Merethe, Geir, Kristine og Asbjørn oppsummerer denne sesongen. Vi starter med at Naturfagsenteret er nevnt i stortingsmeldingen om en mer praktisk skole. Naturfagsenteret vil få en viktig rolle i å utarbeide ressurser som bidrar til en mer praktisk skole de neste årene. Vi oppsummerer noen av de ulike episodene vi har hatt denne sesongen. Vi har snakket om uterommet, inkludering, kritisk tenkning, lek i begynneropplæringen, energioppdraget og viten.no. Neste sesong fortsetter vi med å invitere spennende folk. På blokka har vi tema som filosofi, AI, sikkerhet i naturfagrommet og vi skal lansere et nytt vitenprogram. Naturfagpodden ønsker alle sammen en riktig god jul og et superfint nytt år! Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne enepost til: post@naturfagsenteret.no…

1
34. NRK Skole og viten.no med Pål Solum og Wenche Erlien 25:31

acum un an25:31

25:31

I denne episoden får vi høre om samarbeidet som Viten.no og NRK Skole har hatt i forbindelse med det nye vitenprogrammet om livets utvikling og evolusjon. Dette er knyttet til forskningsprosjektene som Jørn Hurum har innen paleontologi på Svalbard. NRK har vært med på feltarbeid og filmet masse under utgravinger. I tillegg har de vært med når de to nye og ekte dinosaurskjelettene Zara og Zelda ble bygget opp på naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo. Geir, Suba og Asbjørn snakker først om egne erfaringer med NRK Skole. Her ligger masse fine klipp som er lett tilgjengelig for lærere i skole og universitet, og barnehagelærere. Ressursene er mye brukt av lærere for å illustrere ulike problemstillinger og naturfaglige prinsipper. Samarbeidet startet gjennom at Wenche jobbet med Litvinenko-saken for bruk i naturfagundervisning om radioaktivitet. NRK hadde en del klipp som Naturfagsenteret ønsket å frikjøpe til bruk på egne nettsider. Rettigheter gjorde at dette ikke var mulig, men NRK Skole ble koblet på og de kunne lage klipp på sine NRK-sider som igjen kunne legges inn i opplegget til Naturfagsenteret. Dette ble da starten på flere samarbeid utover. NRK Skole har masse klipp som er tilgjengelige og søkbare ut fra læreplaner. De lager også noe eget innhold, og de gjør en del klipp fra ulike NRK-serier tilgjengelige som mindre biter som viser noe interessant som kan brukes i undervisningen. Dette siste samarbeidsprosjektet med Viten.no og NRK Skole er gjort sammen med naturhistorisk museum, hvor de har lett etter fossiler på Svalbard. De har filmet prosessen både ute i felt på Svalbard og på laben i Oslo. Alt dette legges inn i Viten.no og det nye vitenprogrammet om fossiler og evolusjon som kommer i 2025. Gjennom samarbeidet får viten styrket sine program med filmer fra NRK, og NRK får tilgjengeliggjort mer innhold både fra arkivet, men også nytt innhold. Viten henviser også til flere NRK-klipp i slutten av sine program for de som vil vite mer om tematikken. Det siste prosjektet er at NRK-Skole var med under byggingen av dinosaurskjelettene Zara og Zelda. Dette er de to første ekte skjelettene av store dinosaurer på NHM og er av typen andenebbdinosaur. Aktuelle ressurser: NRK Skole ⁠ Viten.no⁠ NHM Zara og Zelda Har du spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no…

1
33. Journalistikk og kritisk tenkning med Nina Kristiansen, journalist i forskning.no 47:18

acum un an47:18

47:18

I denne episoden får vi besøk av journalist Nina Kristiansen. Hun jobber som journalist i forskning.no, og har tidligere vært redaktør der i 15 år. Kristine, Suba og Asbjørn innleder kort om sitt forhold til forskningsjournalistikk og bruken av forskning.no Nina snakker først om de journalistiske metodene og at disse kan brukes til å skrive om hva som helst. Som redaktør ansatte hun alltid journalister i forskning.no og ikke forskere som hadde lyst til å formidle. Journalistene jobber inn mot sakene med sine verktøy og det er naturlig at de spesialiserer seg litt innenfor et område. Men i utgangspunktet kan de skrive om hva som helst. Det går imidlertid mye tid til å sette seg inni både saker og fagfelt for å skrive godt nok og forstå saker best mulig. Nina snakker om at de nå jobber med flere kilder i motsetning til tidligere hvor det var mer vanlig med en kilde og referering til en forskers resultater. Nå sjekkes kildene opp mot tidligere arbeider, de sjekker metoden som er brukt, og setter seg inn i begrensninger. De sjekker publikasjonene opp mot ulike forskningsregister, kanalregister, for å se om studien er publisert i et anerkjent tidsskrift. De sjekker om forskeren er fra et anerkjent universitet også. En siste viktig ting er å sjekke opp mot andre kilder, som andre forskere som har gjort det samme og mot det som er skrevet om tidligere innen fagfeltet. Nina understreker at elever kan stole på forskning.no. Det kan forekomme feil, men rettelser er synlige i egen endringslogg som hører med til alle artiklene på forskning.no. Feil vil derfor bli rettet opp og ført opp i retteloggen slik at det er synlig hvilke endringer som er gjort i artikkelen etter publisering på forskning.no. Ressurser: Forskning.no Ung.forskning.no Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne en epost til: post@naturfagsenteret.no…

1
32. Skaperskolen med lærer Solvår Gully og Pernilla Axelryd fra INSPIRIA science center 39:06

acum un an39:06

39:06

I denne episoden skal vi gå i dybden på Skaperskolen. Vi har med to gjester som skal fortelle om den praktiske bruken av Skaperskolen og hvordan den ble utviklet fra et vitensenters perspektiv. Solvår Gully er lærer ved en barneskole i Eidsvoll kommune og har masse erfaring fra bruken av Skaperskolen. Pernilla Axelryd fra INSPIRIA science center i Sarpsborg har vært med å utvikle Skaperskolen sammen med Naturfagsenteret. Geir og Asbjørn tar opp tråden fra tidligere episoder og trekker inn viktigheten av en mer praktisk skole, noe som også er sentralt i den nye stortingsmeldingen hvor Naturfagsenteret er nevnt. Skaperskolen er en av flere opplegg som kan bidras positivt inn mot en mer praktisk skole. Pernilla snakker først om hva Skaperskolen er fra hennes perspektiv som ansatt og utvikler i INSPIRIA science center. På skaperskolen.no finnes det som trengs av ressurser for å gjøre Skaperskolen i klasserommet. Pernilla har vært lærer i skolen i Sverige og nevner at teknologi ligger tydelig i læreplanen i Sverige. I Norge er teknologi også i læreplanen, men ikke så tydelig. Pernilla trekker frem at det har vært en stor kreativ prosess å lage opplegget og at alle ideene til opplegg har blitt konkretisert i fine opplegg som ligger på skaperskolen.no. Det satses på det praktiske, kreative og det lekne i oppleggene. Solvår trekker frem at oppleggene gir frihet for lærere og elever innenfor en god plan, gode rammer og fast struktur. Innenfor denne strukturen er det viktig for lærere å kunne slippe opp og gi fra seg kontrollen. Utenfra kan det se ut som kaos, men her er det snakk om at det er system i alt sammen, og det gir frihet for elevene. Samtidig er det en fast struktur gir fremdrift i prosjektene som settes i gang. Et typisk skaperskoleopplegg starter med en starter. Dette er en aktivitet som skal virke samlende og sette et tema. Så kommer et oppdrag hvor de skal finne opp noe, eller løse et problem. Lærer gir akkurat nok informasjon til at prosjektet drives videre, men ikke for mye slik at det hindrer fantasienog kreativiteten. Informasjon gis underveis for å drive prosjektet videre. Elevene vil til slutt bygge og utvikle i en åpen prosess, for mottoet for Skaperskolen er: «Hva kan eleven lage for å lære dette?». Læreren må på forhånd tenke gjennom kriterier som skal ligge til grunn for oppdraget og holde seg til disse. Valgene til elevene er viktig for fremdriften i prosjektet og at de kan lage et produkt som de har eierskap til. Balansen er mellom å gi nok informasjon og rammer gode nok for at prosjektet har passe fremdrift på den ene siden, og fritt nok til å la kreativiteten blomstre på den andre. Tips til lærere når de skal gjennomføre skaperskolen : Riktig informasjon til riktig tid Eleven må få ta valg Elevene skal skinne, lærer jobber i forkant og i kulissene. Hopp i det og start i det små Ha tydelige krav i starten, og si mye ja til forslag fraelevene Slipp kontrollen, la det flyte litt, for det er en strukturi alt sammen Aktuelle ressurser: ⁠Skaperskolen.no⁠ Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne enepost til: post@naturfagsenteret.no…

1
Bonus: Podkast fra Naturfagkonferansen 2024 1:12:00

acum un an1:12:00

1:12:00

Bonusepisode fra Naturfagkonferansen 2024 i Oslo. Også i år rigget vi opp studio i foajeen i Georg Sverdrups hus på Blindern i Oslo. Fjorårets episode ble mer populær enn vi trodde, så vi er tilbake for å dekke konferansen i år også. De som ikke var på konferansen, kan her få en oppsummering og smakebiter fra noen av foredragsholderne på konferansen. Her er en oversikt over de som er med denne gang: Åpning Merethe Frøyland og Guri Langholm snakker om første del av konferansen. Fra morgenfugloppleggene: Uterommet med Majken Korsager og Berit Reitan Inkludering med Maria Gaare Dahl og Aud Ragnhild Skår Utegående reporter: Asbjørn intervjuer noen deltakere på konferansen. Intervju med unge forskere Forskning på snø, med Désirée Treichler som er forsker ved Institutt for geofag, Seksjon for naturgeografi og hydrologi. Demensforsning, med Elise Holter Thompson, postdoktor ved Institutt for biovitenskap, Seksjon for fysiologi og cellebiologi. Solforskning, med Jonas Thoen Faber, stipendiat ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Rosseland senter for solfysikk (ROCS). Her nevnes et verkøy lærere kan teste: https://helioviewer.org/ KI Bruk av kunstig intelligens i naturfagundervisning Vidar Skogvoll KURT - UiO Paleontologi Dinosaurer, masseutryddelse og evolusjon Jørn Harald Hurum og Aubrey J. Roberts Avslutning Intervju og oppsummering med programleder for Abels Tårn, Torkild Jemterud og Merethe Frøyland.…

1
31. Dypdykk: Lek i begynneropplæringa med Aslaug Becher og Elisabeth Bjørnestad 54:36

acum un an54:36

54:36

I denne dypdykkepisoden skal vi se nærmere på lek i begynneropplæringa. Vi har besøk av dosent Aslaug Andreassen Becher og Elisabeth Bjørnestad fra OsloMet. De har forsket på lekens betydning og på effektene av seksårsreformen som kom i 1997. Aslaug og Elisabeth snakker først om seksårsreformen i et historisk perspektiv. Vi starter helt tilbake til 60-tallet. De viser til viktige stemmer i forskningen på lek, barn og skolestart, og viser hvordan prosessen frem mot seksårsreformen var. Interessant er også hva som har skjedde i skolen og skolepolitikken på 2000-tallet og hvilken betydning dette har hatt for de yngste barna i skolen. Videre snakker vi om forskning på lek, ulike typer lek og hvordan disse ulike leketypene stimulerer til læring hos barna. Her ser vi på både leken i barnehage og hvorfor lek er viktig også i de første årene på skolen. Vi snakker om hvordan det læres gjennom lek i barnehagen og lekens betydning for skole. Hvordan vi lager gode lekne opplegg for skole, gitt de rammene som skolen har sammenlignet med barnehage er viktig. Vi får tips til hvordan leken kan se ut rent praktisk i en førsteklasse, ut fra gode skoleprosjekter fra både Hedmark og Trønderlag. Til slutt snakker vi litt om hva Naturfagsenteret kan bidra med for å få en mer leken skolehverdag. Her er nøkkelord som utforskende, elevaktivitet og uteskole viktig. Diktet i starten av podkasten er utdrag fra diktet «Dethaster» fra diktsamlingen «En skrift er rundt oss» (1966) av André Bjerke. Bøker omtalt i podkasten: Becher, Bjørnestad og Hogsnes (Red.) (2019). Lek ibegynneropplæringen. Vormeland og Østlyngen 1973. Skolen i sikte Svein Helge Grødem (Red.) (1995). 6-åringer, fanget? Essays og dokumentasjon fra kampen mot skole for 6-åringer. Brodal og Lunde (2022). Lek og læring i et nevroperspektiv - hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. Aktuelle artikler og rapporter: Mer lek i skolen (Artikkel fra tidsskriftet Naturfag 1/23) De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter oglæringsmiljø. (Forskningskartlegging fra Kunnskapssenter for utdanning) Hit eit steg og dit eit steg"- sakte, men sikkertframover? En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse. (Skriftserie 2022 nr 7, Delrapport 1 OsloMet) Aktuelle ressurser fra Naturfagsenteret: Utforskende arbeidsmåter Uteundervisning og uterommet Inkludering for alle Andre læringsarenaer Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send en e-post til post@naturfagsenteret.no…

1
30. Forskning på bærekraft og kritisk tenkning med stipendiat Marthe Arntzen 19:12

acum un an19:12

19:12

I dag får vi høre litt om hva Naturfagsenterets stipendiat forsker på i sitt doktorgradsprosjekt. Marthe Arntzen har jobbet som lærer, er lærebokforfatter og nå stipendiat innen temaet bærekraft og kritisk tenkning. I denne episoden forteller hun om hovedtrekkene i sitt prosjekt. Dette er foreløpige resultater og den første publikasjonen kommer om ikke lenge. Ressurser: Kritisk tenkning i forbindelse med bærekraft Tema: Kritisk tenkning Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no…

1
29. Inkludering i praksis med Catharina Louise Evensen, Arnhild Elisabeth Midgaard og Christine Bakken fra Asker kommune 45:53

acum un an45:53

45:53

Inkludering har vært et gjennomgående tema før jul, med en episode med Ella Cosmovici Idsøe om det grunnleggende innen inkludering, og en episode med Aud Ragnhild Skår og Maria Gaare Dahl om selve inkluderingsprosjektet og hvordan dette har resultert i et opplegg på naturfag.no. I dag har vi besøk av lærer Catharina Louise Evensen, prosjektleder Arnhild Elisabeth Midgaard og PP-rådgiver Christine Bakken. Alle fra Asker kommune. Suba, Kristine og Asbjørn snakker i starten om at vi har hatt to episoder tidligere og at vi har lovet perspektiver fra lærere i dette prosjektet. I dag får vi høre om erfaringene både fra ledelse, PP-tjenesten og lærere fra inkluderingsprosjektet i Asker kommune. Inkludering for alle i Asker kommune har vært et pilotprosjekt om inkludering hvor både lærere og PP-tjeneste er med i prosjektet. Christine trekker frem at PPT og skole ofte jobber sammen når det er problemer som skal løses, men i dette prosjektet jobbes det i forkant og PPT og skolen blir kjent på en helt annen og mer positiv måte. Catharina trekker også frem det positive med samarbeidet med PPT i prosjektet. Personalet på skolen står sammen i prosjektet når både skoleledelsen, PPT og lærere samarbeider i et inkluderingsprosjekt. Personalet prøver ut ressursene fra Naturfagsenteret først selv for å bli trygg på opplegget. De trekker frem at det har vært stort engasjement, veldig moro og har skapt godt samhold. De trekker frem at måten opplegget er lagt opp på er veldig fint. Ansatte må gå inn i elevrolle, de må leke alle sammen, og de får kjenne på kroppen det å være elever. Det er en variasjon av fine oppgaver, og oppgavene i seg selv er engasjerende. Senere gjøres aktivitetene med elever med tilpasninger til klassetrinn og ut fra elevsammensetning. I prosjektet er naturfag konteksten, men det kan brukes på tvers av fag. De ansatte ser at det brukes på en tverrfaglig måte. Oppleggene er lagt opp til at det treffer alle elever, og legger opp til undring og samarbeid. Erfaringer som løftes frem fra de ansatte er at det er viktig at ledelsen setter av tid til prosjektet slik at de ansatte får trene i opplegget over tid. Opplegget gir engasjerte voksne, oppleggene er morsomme og er lette å forstå i en travel lærerhverdag. Barna med ulike behov får bidra på ulike måter, de får vist hva de mestrer og de deltar aktivt. Det jobbes med inkludering som en integrert og naturlig del av det faglige arbeidet, og det jobbes tverrfaglig med lærere og PPT uten at det er et problemfokus. Ressurser: Prosjektet "Inkludering for alle" er lansert! Du finner det på ⁠⁠naturfag.no/inkludering⁠⁠ Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no…

1
28. Energioppdraget med Anette Braathen 18:31

acum un an18:31

18:31

I denne episoden skal vi få høre fra en spennende satsning fra Naturfagsenteret, nemlig Energioppdraget. Energioppdraget et nytt prosjekt på Naturfagsenteret for elever fra 5. trinn til vg3. Her skal elevene foreslå løsninger på et oppdrag fra en aktør i enegisektoren. Dette er vide oppdrag som lett kan tilpasses ulike skoler og trinn, ut fra hvilke fag som kan knyttes til, hvor mye tid som settes av, og hvilke samarbeidspartnere som er tilgjengelig i nærmiljøet. Nå som Lektor2 er avsluttet, brukes mange gode elementer derfra i energioppdraget. Ett av disse er at elevene får et oppdrag fra eksterne, noe som er motiverende og spennende for elevene. Elevene får bidra inn i aktuelle og ekte samfunnsspørsmål. Utforskning, informasjonsinnhenting og andre læringsarenaer er sentralt i energioopdraget som i Lektor2. Her er det reelle problemstillinger som brukes. I energioppdraget er rammene satt på forhånd via ett nasjonalt oppdrag for alle, men som lett kan tilpasses lokalt sinden oppdraget er bredt formulert. Oppdraget gis på høsten og skoler kan da melde seg på. Arbeidet med selve oppdraget skjer fra januar og utover våren. Lærerne får gratis kurs i oppdraget på forhånd. Det gir lærerne god tid til å planlegge. Elevene presenterer løsningene sine på ulike måter. Alt fra presentasjoner, rapporter, filmer, nettsider mm. Disse vurderes av en jury som i år består av representanter fra Naturfagsenteret, UiO Energi, Offshore Norge, Fornybar Norge og Energidepartementet. Opplegget er testet i et pilotprosjekt forrige skoleår. Lærere melder om høy motivasjon og elevene sier at de blir tatt på alvor, og det er meningsfullt fordi resultatet av oppdraget faktisk skal brukes av noen ut over at en lærer leser og vurderer. Demokrati og medborgerskap, kritisk tenkning og bærekraft er sentralt i prosjektet. Når elevene får komplekse problemstillinger, må elevene vurdere ulike interesser, interessekonflikter, ulike løsninger og argumentere godt for dette. Som forberedelse til oppdraget får lærerne komme bort fra skolen et par dager, få faglig påfyll og tid til å planlegge opplegget. Lærerne blir en del av et stort nettverk av lærere som har ulike erfaringer med slike oppdrag. Skolene får også bruke Naturfagsenteret som sparringspartner i opplegget sitt. Det koster ikke skolene noe å være med. Utgifter dekkes av prosjetet. Påmeldingen er åpen og skolene er velkomne til å melde seg på. Ressurser: Les mer og meld dere på Energioppdraget her: naturfag.no/energi Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no…

1
27. Sesongåpning: Uterommet med Majken Korsager 23:18

acum un an23:18

23:18

Velkommen til sesong 4 av Naturfagpodden! Vi åpner denne sesongen med Uterommet. Et fint prosjekt som handler om å få undervisningen ut av selve klasserommet. Majken Korsager har ledet arbeidet med å utvikle Uterommet. Intensjonen er at vi ønsker at barn og unge skal komme seg ut og ha undervisningen utendørs. Forskning har vist at elevene er mer aktive, undervisningen blir mer relevant og konkret, og dette er viktig for læring, trivsel og det å føle seg inkludert. Uterommet har ressurser som støtter lærerne gjennom enkle aktiviteter og lærerveiledninger. Det krever lite utstyr og skal være enkelt å gjennomføre. Det er et praktisk arbeid ute og et etterarbeid inne. Alt ferdig tilrettelagt. Det er egne kompetansemoduler for lærere slik at de kan teste ved å være elever selv i kollegiet sitt. De får litt om teoriene bak og får testet oppleggene sammen før de gjennomfører på elevene. Uterommet er testet på elleve skoler over hele landet og erfaringene er brukt for å justere og kvalitessikre oppleggene. I Uterommet har Naturfagsenteret også hatt en følgeforskningsdel sammen med USN og NTNU. Foreløpige resultater viser at lærere er positive til å ta med eleven ut, og enda mer positive etter at de har gjennomført Uterommet. Lærere blir inspirert av de ressursene de har fått teste ut. Lærere synes også at kompetansemodulene for lærerne er veldig nyttige. De er selvforklarende og lette å gjennomføre. Både Uteromsaktivitetene for elevene og kompetansemodulene til lærerne ligger ute på nett. De er lette å gjennomføre, krever lite forberedelse og krever lite utstyr. Det er bare å sette i gang. Ressurser: Uterommet: naturfag.no/uterommet Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no…

1
26. En inkluderende sommeravslutning med Guri Langholm og Merethe Frøyland 25:08

acum un an25:08

25:08

I denne episoden oppsummerer vi våren. Vi har besøk av Naturfagsenterets leder Merethe Frøyland som snakker om blant annet inkluderingsprosjektet og vi får høre fra Guri Langholm og forskningsprosjektet Språksterk. Først snakker Merethe, Geir og Asbjørn om inkluderingsprosjektet og hvilke ringvirkninger dette prosjektet har og hvordan naturfag kan være et viktig inkluderende fag i skolen når det brukes på riktig måte. 17. oktober holdes Naturfagkonferansen på Blindern i Oslo. Tema er "Et mer praktisk og relevant naturfag". Vi får besøk av personer som snakker om variasjonen i naturfaget og hvordan dette gjøres relevant for elever. Guri snakker om noen av resultatene fra Språksterkprosjektet som Naturfagsenteret har sammen med Institutt for pedagogikk her på UiO. Intervensjonsdelen av prosjektet er ferdig i barnehagene, men det forskes masse på resultatene nå. Det Guri trekker frem at barnehagene er gode på emosjonell støtte, men har mindre fokus på læring og det å ta tak i potensielle læringssituasjoner. Barn er opptatt av naturfaglige tema og dette er gode utgangspunkt for samtale. I språkoppgaver er det ofte jentene som kommer godt ut og gjør det bedre enn gutta, men når oppgavene dreier seg om naturfaglige tema gjør guttene det bra. Vi så at fantasilek avtar over tid, men fantasileken er viktig i språkutviklingen. Det som er viktig er at voksne støtter og beriker leken til barna uten å ta for mye plass. Voksne kan introdusere redskaper og ideer. Da blir leken rikere og varer lenger. Vi har også sett at det er lite naturfaglig materiell i barnehagene eller at materiellet ikke er tilgjengelig for barna. Samtidig er tilgangen på materiell viktig for å berike leken. Naturfagpodden ønsker alle en god sommer!! Ressurser: Informasjon og resultater fra Språksterk finner du på nettsidene deres: språksterk.no. Prosjektet "Inkludering for alle" er nå lansert! Du finner det på ⁠⁠naturfag.no/inkludering⁠⁠ Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no…

1
25. Inkluderingsprosjektet og inkluderende undervisning med Aud Ragnhild Skår og Maria Gaare Dahl 23:35

acum un an23:35