Om databrikker - med Ralph Bernstein - #96

Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll

#Vitenskap #Samfunn #Gaute Einevoll #Forskning #Fysikk #Litteratur #Utdannelse #Hjernen

40:50

“That's taxpayer’s money that is going to support research and development and pilot projects to develop a food system that is based on environmental destruction and greed and disregard for animals, fish, and any of the other marine mammals that might be around it.” - Andrianna Natsoulas Andrianna Natsoulas is the campaign director for Don't Cage Our Oceans, an organization that exists to keep our oceans free from industrial fish farms. Offshore finfish farming is the mass cultivation of finfish in marine waters, in underwater or floating net pens, pods, and cages. Offshore finfish farms are factory farms that harm public health, the environment, and local communities and economies that rely on the ocean and its resources. Don’t Cage Our Oceans are a coalition of diverse organizations working together to stop the development of offshore finfish farming in the United States through federal law, policies, and coalition building. And, although it is not yet happening, right now the US Administration and Congress are promoting this kind of farming, which would be nothing short of disastrous for the oceans, the planet and the people and animals who live here. dontcageouroceans.org…

acum un an 1:40:56

MP3•Pagina episodului

Bak dagens data- og kommunikasjonssamfunn ligger milliarder av databrikker laget av silisium.

De mest avanserte databrikkene har milliarder av transistorer som bare er noen nanometer store. Disse lages i dag i hovedsak på Taiwan med bruk av maskiner som kun et enkelt firma i Nederland greier å lage.

Dagens gjest, SINTEF-forsker Ralph Bernstein, er fysiker og har jobbet med halvledere og databrikker hele sin karriere. Vi snakker både om historien til, fysikken bak og storpolitikken tilknyttet databrikkene.

100 episoade

Om databrikker - med Ralph Bernstein - #96

Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll

published acum un an

Distribuie

MP3•Pagina episodului

Bak dagens data- og kommunikasjonssamfunn ligger milliarder av databrikker laget av silisium.

100 episoade

#Vitenskap #Samfunn #Gaute Einevoll #Forskning #Fysikk #Litteratur #Utdannelse #Hjernen

Toate episoadele

1
Om nevroteknologi og mitt liv i akademia - solo jubileumsepisode - #100 2:53:44

acum 17 zile2:53:44

2:53:44

For å feire at podkasten runder 100 episoder, tenkte jeg at skulle gjøre noe annerledes. Så i denne (lange!) soloepisoden snakker jeg om vår egen forskning innen matematisk nevrovitenskap, hjernefysikk og nevroteknologi. Videre snakker jeg om mitt liv i akademia, altså hvordan jeg ble forsker og hvordan livet som akademiker i universitetsverdenen er. Kanskje er jeg litt navlebeskuende, men jeg vil tro mange kan synes det er interessant å høre litt om denne delen av samfunnet også.…

1
Om oljelandet i klimakampen – med Anne Karin Sæther - #99 1:54:59

acum 6 weeks1:54:59

1:54:59

Norge ønsker å kombinere det å være en miljønasjon med det å være en oljeeksportør. Moderasjon i oljeutbygging var et nøkkelord de første tiårene. Siden 1990 har fokuset vært på høy produksjon og økte inntekter, og i dag har vi stor eksport, et stort oljefond og tilsvarende store CO2-utslipp fra olje- og gassproduksjon og, enda mer, fra forbrenningen av vår olje og gass i utlandet. Likevel sier våre toppolitikere at klima skal danne rammen om vår politikk. Hvordan kan dette henge sammen? Dagens gjest jobber i Norsk klimastiftelse og har skrevet bok på tematikken.…

1
Om informasjonsbevaring i sorte hull - med Åsmund Folkestad - #98 2:08:23

acum 10 weeks2:08:23

2:08:23

De matematiske fysikklovene tilsier at informasjon er bevart i alle fysiske prosesser. Det betyr at hvis du brenner en bok i et bål, skal du i prinsipp kunne regne deg tilbake til hva som stod i boka hvis du vet alt om asken og de resulterende flammene. Men hvis du kaster boka inn i et sort hull er vel informasjonen tapt? Eller kanskje den kan gjenfinnes i den såkalte Hawking-strålingen som sorte hull sender ut? Spørsmålet står sentralt i jakten på en teori for kvantegravitasjon, og gjesten er fysiker med doktorgrad på tematikken.…

1
Om norsk toppolitikk - med Trine Skei Grande - #97 2:32:23

acum 14 weeks2:32:23

2:32:23

Hvordan tas politiske avgjørelser i Norge? Hvordan jobber man egentlig på Stortinget og i regjering? Og hvorfor er det så slitsomt å være partileder? Dagens gjest var en sentral politiker for Venstre i 30 år. Hun rakk å være partileder, nestleder, statsråd, parlamentarisk leder på Stortinget, menig stortingsrepresentant, byråd og bystyrerepresentant i Oslo før hun forlot politikken i 2021. Og likevel er hun yngre enn både Jonas og Erna. Trine har også skrevet den utmerkede selvbiografien «Oppreist» om sitt politiske liv.…

1
Om databrikker - med Ralph Bernstein - #96 1:40:56

acum 18 weeks1:40:56

1:40:56

Bak dagens data- og kommunikasjonssamfunn ligger milliarder av databrikker laget av silisium. De mest avanserte databrikkene har milliarder av transistorer som bare er noen nanometer store. Disse lages i dag i hovedsak på Taiwan med bruk av maskiner som kun et enkelt firma i Nederland greier å lage. Dagens gjest, SINTEF-forsker Ralph Bernstein, er fysiker og har jobbet med halvledere og databrikker hele sin karriere. Vi snakker både om historien til, fysikken bak og storpolitikken tilknyttet databrikkene.…

1
Om bruk av AI i helsevesenet - med Ishita Barua - #95 1:40:50

acum 22 weeks1:40:50

1:40:50

Hvordan kan kunstig intelligens gi oss bedre helsehjelp og redde liv? Dagens gjest er lege med doktorgrad på tematikken, og i fjor gav hun ut boken «Kunstig intelligens redder liv – AI er legenes nye superkrefter». Vi snakker om hvordan AI kan løse komplekse oppgaver, som å diagnostisere kreft, sammenfatte legejournaler, foreslå medisinske behandlinger, oppdage nye legemidler eller forutse pandemier. Kan kunstig intelligens utkonkurrere leger? Og hvem skal bestemme over teknologien og hvordan den skal brukes?…

1
Om jord - med Erik Joner - #94 2:20:27

acum 26 weeks2:20:27

2:20:27

99% av all maten vi mennesker spiser stammer fra jorda. Likevel er jorda, eller jordsmonnet som det heter på fint, ikke noe folk flest tenker så mye på. Men det burde vi. Jordsmonnet er en ikke-fornybar ressurs som gir oss mat, bryter ned døde dyr og planter, regulerer klima, renser vann og inneholder masse mikrorganismer som er viktige for oss. Og som livet oppå jorda og i havet er jordsmonnet truet av oss mennesker. Dagens gjest forsker på jord på NIBIO på Ås og skrev nettopp boka «Finger’n i jorda» på tematikken.…

1
Om den kosmologiske Hubble-krisen - med Øyvind Grøn - #93 1:13:07

acum 30 weeks1:13:07

1:13:07

En av de største oppdagelsene i det 20. århundret var at universet ekspanderer slik at alle fjerntliggende galakser beveger seg bort fra oss. Og jo lenger borte de er, jo større fart har de. Proporsjonalitetskonstanten mellom fart og avstand kalles Hubble-konstanten. Når man måler den får man forskjellig verdi avhengig av hvilken metode som brukes, så her er det noe som ikke stemmer. Er det feil i målingene eller er vi på sporet av nye spennende fysikk? Vår kosmologiske ekspert professor Øyvind Grøn forklarer og spekulerer.…

1
Om løsningen på kreftgåten - med Jarle Breivik - #92 1:56:01

acum 34 weeks1:56:01

1:56:01

Media rapporterer ikke sjelden om at «løsningen på kreftgåten» er i sikte og at all kreft vil kunne kureres om ikke altfor lenge. Men er dette realistisk? Jarle Breivik, professor i medisin ved Universitetet i Oslo, er skeptisk og skrev i 2022 en bok på tematikken. Der argumenterer han for at kreft er en integrert del av livet og at kreft forstås best i et evolusjonsperspektiv hvor ulike celler konkurrerer om hegemoni i kroppen. Siden kreftceller er så gode til å dele seg, vil alle derfor få kreft bare vi blir gamle nok.…

1
Om økonomiske insentiver for det grønne skiftet - med Knut Kjær - #91 2:13:19

acum 38 weeks2:13:19

2:13:19

Hvilke økonomiske verktøy kan vi bruke for å stoppe de menneskeskapte klimaendringene, dvs. få til netto null utslipp av klimagasser innen 2050? Reguleringer? Avgifter? Subsidiering av utvikling og bruk av ny klimavennlig teknologi? Dagens gjest er utdannet samfunnsøkonom og har tenkt mye på problematikken, blant annet som første leder av oljefondet og styreleder i CICERO. I dag er han professor på NMBU hvor han underviser i og forsker på finansiell klimarisiko.…

1
Om vitenskap og samfunn - soloepisode - #90 1:39:24

acum 42 weeks1:39:24

1:39:24

Jeg har jobbet med vitenskap hele mitt voksne liv og er blant dem som i stort stoler på det vitenskapen kommer fram til. Hvorfor? Forskere er vanlige mennesker med alle vanlige menneskelige lyter, så hva er det med hvordan forskersamfunnet opererer som gjør at vi kan stole på det de finner ut? Jeg er også blant dem som mener vi lever i en tid hvor det er spesielt viktig at Norge og verden forsker mye. Hvorfor? Og hvordan kan vi få økt interessen for forskning i samfunnet vårt?…

1
Om planter - med Charlotte Sletten Bjorå - #89 1:52:28

acum 46 weeks1:52:28

1:52:28

Fotosyntese er blitt kalt verdens viktigste oppfinnelse. Her blir energien i sollys sammen med karbondioksid, CO2, fra lufta omgjort til sukker og oksygen, som vi dyr og mennesker lever av. Og når trær vokser, så kommer den nye biomassen fra kondensert luft. Grønt er livets farge fordi klorofyllet hvor fotosyntesen foregår i planter er grønt. Dagens gjest er professor i botanikk ved Naturhistorisk museum i Oslo, og vi snakker blant annet om plantenes historie, struktur, variasjon, organisering og intelligens.…

1
Om klimaets historie - med Reidar Müller - #88 2:05:10

acum 50 weeks2:05:10

2:05:10

De fleste (også jeg) er bekymret for dagens pågående menneskeskapte klimaendringer, men noen er lite bekymret. Klimaet har variert til alle tider, og det har vært både varmere og kaldere før, sier de. Det stemmer, uten at det er relevant for spørsmålet om dagens klimaendringer. For 20.000 år siden var det 6 grader kaldere, og for 55 millioner år siden var det 14 grader varmere. Hva driver klimaet på jorden? Dagens gjest er geolog og har skrevet boka «Ild og is» på tematikken.…

1
Om strømmarkedet - med Åshild Grøtan - #87 1:45:05

acum 1 year1:45:05

1:45:05

Mens priser på mat, klær og elektronikk typisk varierer på månedsbasis, kan strømprisen variere fra time til time. Grunnen er at strømmen er en ekstrem ferskvare. Når du setter på varmeovnen på 1000 watt, må i prinsipp et kraftverk et eller annet sted umiddelbart øke produksjonen med nøyaktig 1000 watt. Et strømmarked må derfor organiseres annerledes enn andre markeder. Gjesten i podcasten forsker på strøm og strømmarkedet og forklarer hvordan det gjøres i Norge.…

1
Om mørk materie og mørk energi - med Jostein Riiser Kristiansen - #86 1:47:41

acum 1 year1:47:41